Møkkavær....

Storm, regn, ras og oversvømmelser, men det stopper ikke oss. I går la jeg blodspor for første gang siden september og det var ingen tvil om at dette, DET var noe Hedda var giret på! Når sporselen kom fram fra bilen så nærmest hylte hun og løp rundt seg selv i ren iver. Kjekt å se en så glad hund igjen :) Hun har nok savnet sporarbeidet hun også nå når hun har gått med knekket fot. La et relativt kort spor i passe ulent terreng (Hedda skal ikke overbelaste foten sin), og med en liggetid på bare et par timer. Det var mest for gøy, for å se at Hedda ikke har glemt "gamle kunster" og rett og slett for å få brukt noen hjerneceller uten å drukne. Frøken sporhund var så giret at det gikk litt over stokk og stein for min del, bekmørke og hodelykt i kombinasjon med glatte steiner og en del kratt, men Hedda gikk snorrett i sporet og tok vinklene uten problemer. Er nok et av de raskeste sporene vi har gått, for tempoet var meget høyt. Jeg antar det er fordi det er lenge siden sist, og derfor en over gjennomsnittet giret hund. Dersom snøen fremdeles lar vente på seg, satser jeg på å få lagt et spor eller to i helgen slik av vi kan få gått et spor i dagslys. Da er det lettere å styre tempoet når man ser hvor man går ;)

Tidligere i uken hadde vi hyggelig besøk av to strihårs dachser med eiere som tok kontakt etter å ha lest bloggen. Dennis, Lotte og Hedda fik herje nesten en time på marken nedenfor her og foruten et par runder med krangel mellom Lotte og Hedda så gikk møtet knirkefritt. Glade fornøyde hunder, og hyggelig hundeprat :)